Tirsdag 22. januar ble jeg mamma til verdens nydeligste gutt, Lion.
Det var utrolig lite liv i magen på mandagen, å siden jeg allerede var på sykehuset tok jeg meg liksågodt en ekstra tur opp på føden for å måle ctg. Hadde allerede gjort det på morgenen som rutine og da var det godt med liv, men på kvelden derimot, fikk vi ikke en eneste bevegelse, verken med stimuli av mat, godteri, brus eller isvann,eller med at jormoren dyttet og dyttet i magen. Hjertet slo heldigvis da.
Legen ble tilkallet og ultralyd ble tatt. Alle blodgjennostrømningene var fine, men heller ikke hun klarte å fremkalle noen bevegelse hos lille babyen min, og heller ingen forandringere i hjerterytmen.
Jeg var akkurat 37 uke, så de bestemte seg for at det var tryggest å sette meg i gang. En baby som ligger å sparer på kreftene var tydeligvis ikke ett godt tegn. Så klokken 24.00 fikk jeg første modningspillen. De forespeilet at fødselen var langt unna, å jeg skulle bare legge meg å sove, så skulle jeg få ny modningstablettpå morningen.
Jaja, letter sagt enn gjort. Hvem i allverden klarer å legge seg å sove når man ikke vet om babyen sin har det bra, eller når man venter på at fødselen skal starte? Ikke jeg hvertfall.
Jeg prøvde nå fortvilet å sovne, men til slutt satte jeg meg liksågodt opp i sengen å startet på nytt strikketøy. Det var ikke så veldig mange omgangene jeg rakk før det sa "klikk" i magen å vannet gikk.. Da var klokken 03.30. Jeg ringte på jordmoren, og før hun rakk å komme inn var første rien der. Ble koblet rett på ctg maskinen igjen, og den viste rier med ca 1 min mellomrom, som var supersterke. Det var rett og slett helt grusomt å bli kastet inn i det på den måten. Legen ble tilkaldt, ingen forandringer i hjerterytmen selv med de sterke riene. Overlegen ble tilkaldt, og selv etter 45 minutter med sterke rier reagerte babyen.
Jordmoren prøvde å få babyen til å reagere med å "klore" på hode til babyen, men ingen reaksjon da heller. De forespeilet at han var ute i løpet av 30 minutter til, men de ville ikke ta sjansen på de 30 minuttene så de bestemte seg for haste keisersnitt.
05.09 hylte Lion med fulle lunger. Jeg fikk så vidt sett han før han blebrakt ut til barnelegen for undersøkelser. Alt var bra, og ingen vet hva som skjedde i magen min.
Men Lillegutten min var frisk å fin, og 30 minutter etter at han var ute lå han på brystet mitt på overvåkningen.
I dag er Lion en uke gammel og vi storkoser oss hjemme:D Mamma tilværelsen er helt fantastisk, og jeg er så forelsket i lillesønnen min at dere aner ikke thihi.
Han var bare 2282 gr når han ble født og 45 cm. Hodeomkretsen var 32 cm. Han er liten, men HELT perfekt. Mammahjertet er solgt.